Søk

Bærekraftig kunstnerisk produksjon.


Jeg foreslår her et verktøy for å analysere hvordan man kan implementere flere bærekraftmål i kunstneriske produksjoner, eller skapende prosesser, både i godt etablerte og i utforskende kunstneriske praksiser. Jeg har valgt å kalle modellen How to Implement Sustainability Goals for Artistic Production (HisGap). Dette er en modell som er utviklet på bakgrunn av egne erfaringer i forbindelse med en egen kunstnerisk praksis, med mål om å dekke flere av bærekraftmålene.


Hva er FNs bærekraftmål i kunst og designfag?

Bærekraftmålene er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringene, innen 2030 ( FNsambandet, 2021, FNs bærekraftsmål). Tverrfagligheten i tematikken og temaets behov for nyskapning, kan gjøre bærekraft svært interessant og relevant for samtidskunsten og kunstfaglig didaktikk. Men denne unge tematikken mangler kanskje en godt etablert kunstnerisk praksis med utprøvde metoder som støtter oppunder den.


Stadig flere faglige instanser gjør undersøkelser og utvikler begreper innen bærekraft som systemtenkning, fremtidsorientering, normativ kompetanse, strategisk kompetanse, samarbeidskompetanse, kritisk tenkning og selvbevissthet. En kombinasjon av alle disse kompetansene kalles i bærekraftdidaktikk «integrert problemløsningskompetanse». Dette er definert som en evne til å benytte forskjellige rammer og løsninger ovenfor komplekse problemstillinger som et utgangspunkt for å utvikle levedyktige, rettferdige og inkluderende løsninger som fremmer bærekraftig utvikling.


Jeg tolker dette i dette tilfellet som at vi står ovenfor en ny kontekst som vi må finne ut av selv. Vi må se etter kreative løsninger sammen, gjennom kartlegging, utforskning, refleksjon og problemløsning.

Ettersom min opplevelse er at det foreløpig bare er temaet redesign som er med å dekke en liten del av FNs bærekraftmål i kunst og designfag, ønsker jeg å drøfte hvorfor det er slik, og hvordan man kanskje kan innføye flere av bærekraftmålene enn i dag.


Fagboken Bærekraftdidaktikk i kunst og håndverk - gjenbruke – oppvinne –skape, som hovedsakelig tar for seg kunstfaglig didaktikk i grunnskolen, ser ut til å legges vekt på FNs bærekraftdelmål 12.5. Målet sier: “redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk” ( FNsambandet, 2021, FNs bærekraftsmål) Boken refererer til nødvendigheten av en helhetlig estetisk endring og utvikling innen mange ulike kompetanser (Naumann, Riis og Illeris, 2020, s 27), men omhandler i stor del kun gjenbruksteknikker og resirkulering. Dette er en svært liten del av FNs bærekraftmål. Denne fagboken om bærekraftdidaktikk i faget kunst og håndverk, forteller kanskje noe om mangelen på tverrfaglig kunnskap. Kanskje også noe om politisk eller kunnskapsfaglig uvilje til å skape nye tradisjoner. Kanskje dette er noe kunstnere, kritikere, mentorer og lærere kan kjenne seg igjen i. I såfall kan dette grunne i alt fra estetiske vaner til økonomi, og er for komplekst å gå inn på videre inn på i denne teksten. Men et bærekraftig godt kunstverk vil kanskje vise en endringskompetanse når det gjelder teknikk, materiale og budskap. Et godt bærekraftig kunstverk skaper kanskje også en endring av samfunnets preferanser for et verks estetikk. Estetikken i et verk vil antagelig måtte endres, dersom kunstnere og deres mottagere blir mer bevisste bærekraftige produksjoner.


Å skape et tverrfaglig undervisningsopplegg, eller en tverrfaglig kunstnerisk produksjon, som ivaretar FNs bærekraftmål, kan angripes som et undersøkende prosjekt for både mentor og student, og kan være en ideell situasjon for å utvikle nye kreative evner. Men det er vanskelig å finne litteratur om bærekraftdidaktikk som tar for seg en helhetlig, tverrfaglig tankegang og metode for slik undervisning.


Bærekraftdidaktikk innen kunstfag kan se ut til å mangle en definisjon for bærekraftige, kunstneriske skapende prosesser og bærekraftig estetikk fra et mer helhetlig perspektiv.

Bærekraftig estetikk er etter min forståelse en type kunstverk som på en helhetlig måte forholder seg til bærekraft i materialvalg, tematikk og teknikk, slik Eisner viser til sine vurderingskriterier for kunst. ( se litteraturliste for mer info ) Hvis vi skal følge Eisners kriterier, bør verket i tillegg til kunnskap om teknikk, metode og tema, også ha den påvirkningskraften som ofte anses som viktig i all kunst; en ekspressivitet som kan endre verdier hos sitt publikum. Med dette perspektivet som utgangspunkt, tenker jeg at fremtidens kunstverk i økende grad bør vise til en prosess, der bærekraftig tematikk blir problematisert under hele den skapende prosessen.


Det blir da avgjørende at disse problemstillingene som oppstår i møte med bærekraftig tematikk får være sanne og u-utprøvde. Dette for å ivareta nyutvikling og forandring i kunstfaget.


Kunstnere og deres studenter kan endre det kunstfaglige miljøet og den kunstfaglige diskursen mot en mer bærekraftig tematikk. Men dette krever isåfall at samtlige utvikler kompetanse til å utforske hvordan selv og at vi skaper nye metoder og tradisjoner innenfor bærekraftige rammer. Vi bør bli i stand til å finne nye kriterier og målsetninger som beveger oss mot en mer bærekraftig skapende prosess, i samsvar med rask endringskompetanse. Vi trenger å kunne problematisere de kunstfaglige metoder, tradisjoner og teknikker som eksisterer i dag, sett opp mot bærekraft.



Modellen HisGap .

Jeg foreslår derfor en visuell modell som forhåpentligvis kan ivareta flere av FNs bærekraftmål enn «redesign» gjør i dagens faglitteratur for kunst og designfaget. Modellen implementerer flere av FNs mål, og sikrer bedre at elevene reflekterer mer rundt metoder, teknikker og materialvalg. Denne egenproduserte analytiske modellen kan forhåpentligvis benyttes for bærekraftige, kritiske refleksjoner og videre, relevante undersøkelser i produksjonen av et kunstverk.


HisGap er et ordspill på hvordan bærekraft ble fullstendig oversett i løpet av den industrielle revolusjonen, hovedsakelig styrt av et perspektiv hvor mennesket er adskilt fra naturen. Modellen viser hvordan vi som en del av naturen, en del av et større system, bør se mot en felles fremtid, og se oss selv som en del av naturen. Modellen viser ikke en fasit eller oppskrift på skapende prosesser, men kan hjelpe brukerne å konstruere egne metoder for kunstnerisk prosesser og refleksjon, for å på egen hånd å ivareta et bærekraftig perspektiv i sine produksjoner.


Modellens funksjon er å sikre kritiske refleksjoner og vurderinger av egne arbeid, opp mot FNs bærekraftmål. Den kan brukes av elever, lærere, kunstkritikere og kunstnere. Hyppig bruk av modellen kan også hjelpe til for å internalisere egne tankeprosesser og refleksjoner om egen eller andres produksjon i lys av bærekrafttematikk.


Å arbeide metodisk med denne modellen betyr ikke nødvendigvis at brukeren ender opp med et fysisk kunstverk som samsvarer med alle av FNs bærekraftmål. Det avhenger av hvor mye erfaring brukeren har eller ønsker å arbeide målrettet med dette. Likevel vil modellen stille brukeren ovenfor en del problemstillinger som jeg mener er essensielle for å kartlegge egen praksis i en bærekraftig kontekst. Modellen er med å etablere et forløp hvor man reflekterer og evaluerer egne kunstneriske arbeid opp mot det tverrfaglige tema bærekraft.



Analytisk model for bærekraftig kunstnerisk produksjon. Codesignet av Sidsel Bonde.


Modellen foreslår overordnede indikatorer med et verdigrunnlag i FNs bærekraftmål jeg selv anser som relevante for kunstnerisk praksis. Modellen viser til et mer holistisk bærekraftig perspektiv. HisGap kan slik danne et rammeverk for observasjon, kritikk, analyse og forbedring. Den kan justeres av den som skal bruke den, etter brukerens varierende kompetanse eller ønsker. Ved gjentatt bruk vil brukeren danne seg et større repertoar av metoder for ulike, bærekraftige skapende prosesser. Modellen muliggjør kunstneriske valg som imøtekommer et komplekst, metodisk og omfattende bærekraftmål.


Modellen viser også hvordan relasjonene mellom målene mellom middel og budskap fungerer.

I modellens “klode”, den største sirkelen til venstre, foreslås fem mulige tema eller budskap for et bærekraftig kunstverk basert på FNs bærekraftmål. Temaene er: energibruk, sosiale strukturer, økonomiske strukturer (sirkulær økonomi), miljøpåvirkninger og sist reduksjon av Co2 og andre miljøskader.


Ut fra disse kan en kunstner velge indikatorer på bærekraftighet for det kunstverket som skal skapes og videre kvalitetssikre ideer, konseptutvikling, materialvalg og konstruksjon.

Man kan også begynne i den andre enden; se på ideen først, for så å vurdere denne opp mot alt fra én til flere av alle de fem bærekraftmålene.


Her tror jeg det er viktig å presisere at HisGap ikke er ment til å representere den individuelle kunstnerens metoder eller rekkefølgen i disse, men fungere som et supplement til dem. Modellen kan stille en kunstner ovenfor problemstillingen bærekraft i egen praksis, som forhåpentligvis vil øke den kritiske refleksjonen og bidra til bedre løsninger på sikt. HisGap kan også brukes av kunstkritikere for vurdering av verk i en bærekraftig kontekst, eller av undervisere som skal lage et bærekraftig undervisningsopplegg, samt elever under undervisning eller studenters hverandrevurdering som et referansepunkt som tydeliggjør bærekrafttematikken.


Modellen vil stimulere til problemstillinger og skape spørsmål ved teknikk og metode, slik at elevene kan kartlegge egne problemstillinger for bærekraft i samtiden. Slik kan de forberedes på å utvikle en egentilpasset metode for å forske videre i egne prosesser. Fra dette utgangspunktet kan man slik vurdere hvordan man best kan utvikle egne ideer, eksperimentering og konstruksjon opp mot indikatorene som forteller elevene om de er i tråd med egne bærekraftige målsetninger.


Modellen stimulerer nøkkelkompetanser for bærekraft, som for eksempel systemtenkning og kollektiv utvikling. Modellen intensjon er å tydeliggjøre brukerens egne normer eller praksiser ved å utvide brukerens innsikt i hva som kreves for integrert problemløsning med brukerens egne målsetninger.

Flere andre industrier har allerede kommet langt innen bærekrafttematikk i den vestlige verden, det er nødvendig at kunstfaglige miljøer tar lærdom av disse. Det er nødvendig at kunstnere beveger seg inn i et mer ukjent landskap, fri fra tradisjonene som har ledet oss opp til vår samtid. Vi bør derfor også forberede fremtidens kunstnere på viktigheten av disse elementene i kunsten. Kunst vil kunne se ulik ut i fremtiden, dersom bærekraften skal implementeres i vurderingene av kunstverkene. Dette til tross for at et kunstverks estetiske varighet ofte er bærekraftig i seg selv, ettersom levetiden til et kunstverk kanskje er langt større enn ved andre produksjoner.


Dersom modellen implementeres i kunstundervisning, vil denne i det minste ivareta en mer holistisk tankegang rundt arbeide med å forstå det tverrfaglige temaet, bærekraftig utvikling.

Gjennom modellen tvinges brukeren til å reflektere over det kunstneriske konseptet, materialvalget, transporten av materialene, teknikkene, det ønskede utrykket og meningen for arbeidet ut fra energibruk, sosiale strukturer, økonomiske strukturer og miljøpåvirkninger samt reduksjon av Co2 og andre miljøskadelige påvirkninger. (Modellens fem hovedindikatorer for bærekraftig kunst.) Bruk av modellen vil kunne utvikle både kunstnere, kunststudenter og undervisere og eventuelle andre til å vurdere kunstverk på en ny, og mer bærekraftig måte. Det er også kanskje mulig at tilsvarende evaluering av kunstverk i fremtiden vil kunne endre hva vi ser på som estetisk, i lys av bærekraft.


Denne modellen ble prøvd ut i workshopen The Dreamwork, på Prøverommet i lokalene til Aldea - Center of Contemporary Art, Design and Technology i Bergen i 2021, i samarbeid med The Artic Agency Du kan høre en podcast fra deltagere og kuratorer her.


For å lese mer om prosjektet og den digitale publikasjonen som hører til The Arctic Agencys The Dreamwork, gå til: https://thearcticagency.com/the-dreamwork/



Denne teksten er et utdrag. For hele teksten og fullstendig litteraturliste, ta kontakt på epost.





Litteratur.


Eisner, Elliot W. (2002) Arts and Creation of minds. (1.utg.) London, New

Haven. Yale University Press.


FN Sambandet. (2021, 19.04) FNs Bærekraftsmål. Hentet fra


Illeris, H. Näuman, R. Riis, K. (2020) Bærekraftsdidaktikk i kunst og Håndverk - Gjenbruke – Oppvinne – Skape. (1.utg.) Oslo. Cappelen Damm Akademisk.


UN Sustainable Developent Goals. (2021, 01.04) the Global SDG Indicators Database. Hentet fra https://unstats.un.org/sdgs/indicators/database/


Utdanningsdirektoratet. (2021) Kunst og visuelle verkemiddel

(KDA01‑02) Kompetansemål og vurdering. Hentet

fra https://www.udir.no/lk20/kda01-02/kompetansemaal-og- vurdering/kv269


Utdanningsdirektoratet. (2021) Overordna del; Bærekraftig utvikling. Hentet

fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring- utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/2.5.3-barekraftig-utvikling?kode=kda01-02&lang=nno


Utdanningsdirektoratet. (2021) Tverrfaglege tema i Kunst og visuelle

virkemiddel (KDA 01 – 02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/kda01-

02/om-faget/tverrfaglige-temaer


Winner, E, Sheridan, S, Hetland, L, Veenema, S, (2013) Studio thinking: The real benefits of visual arts education.(2.utg.) New York and London. Teachers College Press.